Kriblende fingre

Ja, det er heeeelt sant - vi har fått oss gris! =D Har hatt ho noen uker alt, men har ikke fått surret meg til å blogge om det ennå. Er ho ikke søt?! Petra lever godt. Ho har et hus med halm i hagen, men får lov å ligge på sofaen om kveldene. Ho får til og med lov til å være med Aleksander på jobb på gården noen ganger, og da leker ho med søsknene sine, og moren Vesla og faren Svor. Heldiggrisen Petra :) Ho er av den velkjente rasen Stuegris (For fagfolk: Canadisk minigris), og trives best når ho blir klødd på magen - da velter ho seg over på siden og ligger og myser med de søte små griseøynene. Ho er også meget viljesterk, og kan til tider hyle så hele bygda hører ho..Men sånn ellers er ho søt og grei, dog meget aktiv når ho ikke sover - Ho bringer en god porsjon liv og røre inn i heimen Her ser man ho i full aktivitet i stua. I bakgrunnen skimtes Aleksanders forsøk på å lære ho at ho ikke skal gå på "fin-teppet", hehe ;) De...

Nå har endelig Vesla blitt minigris-mamma! Se på den søte lille grisen vår! Jeg skal fortelle..: Det hele begynte i 15.30-tida onsdag. - Svigerfar oppdaget plutselig en nyfødt minigris i halmen hos Vesla, og så var det hele i gang.. Jeg, som hadde fått det ærefulle oppdrag å være jordmor, ble oppringt på flekken, og syklet i en fart bort på gården! Jeg hadde en litt romantisk forestilling av en grisefødsel, så liksom for meg at en 5-6 unger ville pluppe ut som perler på en snor nærmest.. Men fødselen varte nok litt lenger enn som så; neste ungen kom ikke før flere timer seinere.. Midt oppi det hele skulle vi ha middagsgjester! Hadde endelig fått bedt Ole Jørgen og Per Olav, og jeg hadde store planer, og skulle på butikken og handle siste rest. Men noen handletur ble det ikke tid til, nei. Måtte låne 3 poteter og en halv liter melk av svigermor, så fikk det stå til! På onsdag kom det to unger, og flere ble det ikke. Den ene døde, men den andre så fin ut. Vesla var litt uvø...