Saken er den at jeg var på spinnekurs i Lillehammer i fjord. Og i forkant av det ville jeg gjerne eksperimentere litt med farger og teknikker for å forberede meg litt. Kursholderen i Lillehammer var jo ingen ringere enn garnkunstneren Esther Rodgers fra USA!
Såhhh.. Jeg hadde endel deilig brun baby-villsau-ull fra Villsaugården i Sandefjord, og noen kardeflak med Cool-Aid-farget ull, selvgjort, som seg hør og bør ;) Etter inspirasjon fra nettet, fant jeg en knapp med passe stort hull, og slik var prosessen:
Boltreplass må man ha!
Dette kan da bli til noe riktig spennende?
Spørsmålet var hvordan jeg skulle legge fargene på kardemaskina, for å oppnå resultatet jeg ønsket. Valget falt på denne metoden, og det var for å åde oppnå noen ensfargede partier, og melerte partier i overgangen mellom fargene.
Knapper kan brukes til så mangt! Og hvem gidder vel å bruke 200 kr på en "proff" knapp, når man er så rikholdig utstyrt med enslige knapper uten mål og mening ;p
Så, etter masse styrketrening ved kardemaskina, og en utrolig tålmodighet til meg å være, så de ferdige ull-ballene slik ut!
Det gikk ikke mange dagene før denne ulla kom på rokken, for jeg var jo veldig spent på resultatet!
Jeg syns det ble et morsomt garn av en spennende prosess. Men nøstene ble jo litt ulike, så de passer ikke til alle typer plagg. Neste gang skal jeg kanskje nøye meg med å spinne èn-tråds garn, for da vil jeg unngå at tvinninga ødelegger de rene farge-partiene. Eller være veldig påpasselig med at begge trådene jeg skal tvinne skifter farge på likt hele veien, men det vil vel bli mye skjøting og tull..? Hmm.
Nei, jeg er fornøyd, og skal jammen snart grave fram fra kurven det halvferdige strikkeprosjektet , som jeg har hatt på pinnene en stund! Plagget fortjener å bli strikket og ferdigstilt, når jeg hadde så mye jobb med å lage garnet ! =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar